 |
|
|
What they heard was what they
got ... Or so they thought
Why bother reading these - come to a gig instead or maybe not, who cares?
Anyway, they liked us better than Entombed, pre-90's Sepultura, Big Black,
Life of Agony, Vision of Disorder, Killing Joke, Carcass, Beyond Dawn,
Fear Factory, Voivod, Atheist and Meshuggah... Or they didn't really know
how to describe us, stylistically. Read/Listen/Think.
|
|
|
12. februar 2004
Noplacetohide Zukunft (smakebiter only)
Noplacetohide har holdt det gående i en årrekke. Jeg har hørt bandets musikalske krumspring før, men har egentlig aldri tatt noe standpunkt ovenfor bandets leveranser.
Jeg fikk tilsendt en skikkelig kul pakke fra bandet som inneholdt ikke bare en tskjorte og "Vergangenheit" albumet, men også 5 nye låter. Takker for den ja; og etter å ha fått kraftige doser av både Red Harvest råskap samt V:28's siste fullengder, var det jammen ikke meg imot å spinne denne samlingen av låter flere ganger, jeg har faktisk spilt den temmelig mye...
Jeg har dessverre ikke noen titler på låtene, men kan bekrefte for de som trodde at bandet ikke har utviklet seg mot hardere breddegrader, at Noplacetohide - det er et band som kjemper i øverste sjikt innen denne monotone, industrielle-light og pur rævkjørings type metallen...
Jeg kan som sagt ikke si om denne skiva er i komminga, eller om det kun er låter som er i limbo; men jeg tror at på et eller annet tidspunkt, bandet fortalte at det var del av en plan - så forvent at du også snart kan bli refset av kardinal NPTH.
Det jeg hører i inspirasjonsfundamentet hos bandet, er mye av det som også grunnlegges hos Red Harvest og nevnte V:28. Mye thrash, men også en del nytenking og en generell høy akseptens for det å flette inn en jevnere arrangering. Mye som gjentas og virker som en hjernevaskende riffing er med på å skape et fryktelig, da i positiv forstand, ytre.
Voivod dropper også stadig innom nervene mine de gangene jeg har begitt meg ut på farvannet til NPTH.
Nuff said - sjekk ut bandet, mail eller søk i google; dette er trolig ikke det siste du får av info fra gjengen her på hm.no.
Intervjuet (kommer 14.02.04) inneholder linker og all hjelp du trenger for å kontakte bandet etc...
Dette er metal for årtusenet!
|
Februar 2004
ENTOMBED/NOPLACETOHIDE John Dee, Oslo 29. november 2003
Norske NOPLACETOHIDE har fått den velfortjente oppgaven å varme opp på
fire av konsertene på ENTOMBEDs norgesturne. Tredje kveld ut er John Dee,
og selv om bandet virker noe nervøse da de først entrer, blir de fort
scenevante. NOPLACETOHIDE har hatt en god del år på nakken nå, og er et
band som har klart å utvikle sin egen musikalske stil. Det ligger noe
Meshuggah i riffingen, men riktignok ikke like teknisk. Dessverre er det
noen fyllefanter som absolutt skal lage kvalm rett foran scenen. Vokalist
Espen skal ha kreditt for å ta til motmæle, og skjeller ut nevnte personer
fra scenen. Til tross så virker det som akkurat disse ødelegger mye for
NOPLACETOHIDE, da bandet føler seg tydelig plaget. Hvor er utkasterne når
man trenger dem?
ENTOMBED er i god form da de entrer scenen, dermed skal det ikke så mye
til for å overgå deres forrige konsert her i hovedstaden på Inferno
Festival 2003, noe de gjør med glans. Det meste stemmer for svenskene i
ENTOMBED denne kvelden, og det til tross for at jeg nok ikke er helt
fornøyd med låtutvalget for kvelden. Men det er mye krem som også blir
spilt i form av "Like this with the devil", "Wolverine Blues",
"Hollowman", "Stranger Aeons" og "Left Hand Path". Et personlig høydepunkt
for undertegnede blir når bandet entrer scenen for å gjøre ekstranummer,
og det med deres usedvanlige gode cover-versjon av Roky Eriksson-låten
"Night Of The Vampire". Jeg kan med denne konserten fastslå at ENTOMBED
rocker like godt som da debut-albumet "Left Hand Path" kom i 1990. Dette
er et band som helt klart bør oppleves
|
28.11.2003
Live Hulen, Bergen 27. november 2003
NoPlaceToHide er for de fleste et noe ubeskrevet blad i norsk musikkliv. Tønsbergbandet har imidlertid holdt det gående en god stund, og debuterte på midten av 90-tallet med den ganske så framifrå platen Vergangenheit, med assistanse fra bl.a eks-seigmann Alek Møklebust. Grunnen til at jeg åpner en konsertanmeldelse med en såpass nitid beskrivelse av oppvarmingsbandet er at de virkelig leverte varene da de gikk på scenen i en halvfull Hule. Etter en litt famlende start tryllet bandet frem en rekke perler fra både debuten og den nyeste utgivelsen, og leverte et stramt trashsett som gjorde svært så godt inntrykk både på undertegnede og et etterhvert voksende publikum. Den trasha, utrolig tette og råe metallen NPTH disket opp med fungerte fint som oppvarming til kveldens svenske hovedband, rockerne i Entombed. Det tok en stund før bandet kom i gang, etter at et av medlemmene klarte å rote seg vekk i den sydende storbyen på andre siden av Nygårdshøyden.
Når de så først entret scenen gjorde de det imidlertid med stil, og til stor begeistring for et scenegulv som etterhvert ble betraktelig mye fullere og mer entusiastisk enn tidligere på kvelden. En doom-aktig åpning med plenty av kunstig tåke og tunge basstrommer satte et godt startskudd for en svært så velspilt opptreden. Bandet disket opp med låter fra en etter hvert solid diskografi, uten at det var merkbart lagt vekt på noen enkeltplate. Bandets solide vokalinnsats formidlet via fire mikrofoner passet godt sammen med støyen fra gitarseksjonen, jevnt drevet fremover av tyngdepunkt og trommeslagerens presise og gjennomførte spill. Fansen virket mer enn fornøyd, og taktfast småslåssing foran scenekanten vitnet om at bandet leverte det de hadde kommet for å gjøre.
Etter mer enn en time med heftig tungrock ble det imidlertid litt i meste laget for denne anmelder, som tok lua og gikk 01.20, og forlot en Hule som var mer enn fornøyd med måten Entombed nok en gang hadde beviste svensk tungrocks hegemoni i nordisk rock. Men NoPlaceToHide er kanskje den nye vinen?
(28.11.2003)
- Helge Årsheim
|
"Zukunft" reviewed in Monster Mag #1 2003
Det er sjeldent jeg blir så glad for å motta en demo, men dette er til å
juble høylydt over! Oslobandet Noplacetohide imponerte stort med plata
"Vergangenheit" i 1995, men så ble det utrolig stille fra bandet. Jeg har
lenge håpet på nytt materiale fra dem, og nå, 7 år etter, er de tilbake
igjen! Jeg kan med stor glede fortelle at ventingen ikke har vært
forgjeves, for Noplacetohide er tilbake for fullt. De 5 sporene her er
smakebiter fra deres ferdiginnspilte album "Zukunft", og det låter friskt
og knalltøft. Det er ingenting å si på brutaliteten på bandet, og de har
beholdt sin egenart og sine tekniske finesser. Noplacetohide tar virkelig
opp kampen med Meshuggah (eller Voivod for den saks skyld) og andre
brutale tekniske band, og jeg vil påstå at nordmennene er hakket bedre.
Bare sjekk ut en låt som "Capice". Jeg håper virkelig at de klarer å fikse
en deal snarest, for er det et band som fortjener det, så er det
Noplacetohide.
Martin Kvam
|
Metal Shuffle #1 1996 ("Vergangenheit" reviewed)
Merkelig at norske Noplacetohide aldri har fått noen kontrakt. Deres debut skive, "Vergangenheit", har de utgitt på sitt eget label Entartete. Noplacetohide består av Espen Johansen - bass, Anders T.Hangård - trommer, Morten Fagerland - gitar/saksofon og Espen T.Hangård - gitar/vokal. De har også hjelp av Eirik Svendsen på keyboard. Noplacetohide spiller sint, aggresiv og veldig spennende thrash metal med litt influenser fra hardcore og death metal. De er jævlig thight, noe som er en fryd å høre på. Taktskiftenen, overgangene fra fuzzgitar til akkustisk og de råe riffene er utrolige. Vokalen er også veldig bra, og produksjonen er dritfeit. Egentlig er det ikke en dårlig låt her, men låter som "Silence", "Sole" og "Free" er spesielt store. Folk som digger band som Fear Factory og den siste Voivod skiva vil elske dette.
Martin Kvam
|
Puls #21 1995 ("Vergangenheit" reviewed)
NPTH har nylig sluppet en selvfinansiert debutplate, og jeg må innrømme at forventningene til plata var høye etter deres skamroste demotape. Forventningene ble innfridd. NPTH spiller en teknisk og brutal type metall. Jeg vil helst slippe å kalle det enten trash, death eller speedmetall fordi de har elementer fra dem alle, og det gjennomført med en nesten pinlig musikalsk dyktighet og masser av energi. "Vergangenheit" inneholder 9 solid gjennomførte metalllåter, hvor du hører band som Meshugga og Atheist, uten at det på noen måte blir etteraping. Vi snakker om musikalsk dyktighet, orginalitet og råskap. Umiddelbare favoritter er tittelsporet, som du kanskje vil kjenne igjen fra en Rock Furore-CD, og låta "Sole" hvor npth viser oss at de kanskje er Norges bedte metallband for tiden. De har også klart å styre unna den tradisjonelle Scott Burns(produsent for Sepultura, Atheist og Obituary) "modellen" på produksjonssida og plata står som et spennende stykke musikk, både instrumentalt og lydmessig. Absolutt ei plate jeg vil anbefale for alle med sans for teknisk, rå og progressiv tungrock.
Ole Martin Aaserud
|
Puls #21 1995 (Live review)
The Royal Oak, Tønsberg, 14.oktober
Etter 6 år, 2 demoer, bidrag på Rock Furore CD, cirka 40 spillejobber og bare bra kritikker,kommer den etterlengtede CDen fra No Place To Hide. Kveldens konsert åpnes med en lang instrumental session, før de drar i gang "Silenece". Gang på gang viser de publikum at etter 40 konserter vet de hva som skal til for å gjøre en bra live opptreden. De spiller høyt, godt og gjør seg bra på scenen - et lite gulvområde i hjørnet, uten noen som helst form for forhøyning. Dette gjør det hele intimt, selv om intimitet ikke er det første man assosierer med death metal. De lange melodiske partiene gjør sitt til at dette er mer enn vanlig heavy metal. Midt inne i stormen av de hardtslående låtene, dukker det plutselig opp et parti fra Depeche Mode. Hva fa...-tenker jeg , men lengre kommer jeg ikke før det braker løs igjen. Og det gjør det virkelg mot slutten av konserten. Da kommer nemlig Seigmen på scenen. De skal hjelpe til med en sang. De "hjelper" mer enn No Place To Hide hadde regnet med, for de hjelper til med å avslutte konserten. Dette foregår på følgende måte: Seigmen og publikum tar fullstendig av, førstnevnte knekker mikrofonstativet, herper litt utstyr og forsvinner fra scenen. Foran scenen var det såpass ille tilstander at undertegnede valgte å forflytte seg til et rolig sted og betrakte det hele på avstand. Så var det plutselig slutt.
Kirsti Thisland
|
Rock Furore #25 (Live review)
Carcass, Noplacetohide
Sentrum Scene, 17.02.94
Før Carcass gikk på scenen, rakk NO PLACE TO HIDE å bevise at de for tiden er Norges beste metal-band. Tyngde og orginalitet er deres resept, og selv om de manglet rutine og scene-personlighet, blåste de CARCASS av scenen. Det var en utakknemlig oppgave for engelskmennene å ta over etter det unge Tønsberg-bandet. Carcass består av fire utmerkede musikere som spiller kjønnsløs og utmerket Death Metal, men de klarte ikke å vekke begeistring. Det var tydelig at de ikke ønsket det heller. En jobb er en jobb. Kveldens konklusjon var derfor Norge-England 1-0.
Torodd Fuglesteg
|
Puls #6 Februar 1994 (Demo review)
NOPLACETOHIDE kommer fra Tønsberg, og takker alle de bra bandene som finnes i Vestfold på takkelista si. I motsetning til hvordan de andre låter, så er dette metallisk. Det vil ikke si traurig svartmetall eller teknisk speedmetall. men heller en særpreget avart av den ikke så altfor raske delen av death metal. På fem låter presterer bandet å variere fra det Big Black'sk skrikende, via smekre instrumentalpartier til brutal-metal av type Entombed. Der mange andre metall-band låter som de kopierer, virker NoPlaceToHide som om de skaper alt selv, eller i hvert fall suger inspirasjon fra alle mulige hold. Et kjempeskritt fram i forhold til deres forrige demo som var OK.
Kjell Henning Troldsaas
|
Hybris #3 1995 (Demo review)
Noplacetohide har levert fra seg et solid håndverk med denne demoen. Her er mange gode og noen ikke fullt så gode låter. Det er få negative ting å si om denne demoen, men det er noen og jeg tar dem først som sist.
Av og til brukes bassen som en effekt og har da en lyd med mye diskant. Dette fungerer veldig bra. Men det jeg vil påpeke er at når bassen er i kompet burde volumet på den være mye høyere. Da vil det bli mer benn i produksjonen. Det er noe som negativt kan bemerkes. En annen ting er at vokalen ikke helt holder mål, men jeg har en mistanke om at også denne lider av diskantoverdose og at en reeqalisering ville kunne hjelpe. Det er også til tider vanskelig å oppfatte teksten.
Det som derimot er veldig positivt med dette bandet er det stort sett meget sterke låtmaterialet. Det er brukt mange spennende harmonier og rytmer i strengeseksjonen, og noen rytmiske arrangementer er særdeles morsomme og utradisjonelle. Arrangementet av låtene kunne derimot vært litt mer spennende, særlig i form av utvidelse av lydspekteret. Spilleteknisk er demoen upåklagelig. Som den beste låta vil jeg trekke fram "S.A.L.T." med "Vergangenheit" som en sikker toer.
Enda en red. anm.: Noplacetohide skal i løpet av året gå i studio for å spille inn et selvfinansiert album. Følg med i Hybris for mer info. Men mens du venter kan du i mellomtiden kjøpe denne demoen slik at du får en forsmak på hva du har å glede deg til.
Jan Tariq Rahman
|
|
|
| |
|
|
